Det er så koselig for de små med en hjemmekosedag med mamma selv om de har begynt i barnehage. Bare slappe av og nyte kvalitetstid i rolige omgivelser.
Det er i alle fall sånn det burde være.
Min 1 åring er ikke av samme oppfatning. Han har ikke skjønt at dette er koselig og at hans mor er pliktoppfyllende, kjærlig og altoppofrende...
For det første står han opp så tidlig at det knapt kan kalles morgen (Halloooo, du har fri, sov nå.)
En drøy time senere hyler han av sine lungers fulle kraft når far i huset og storebror skal ut av døra for å reise i barnehagen. Ouæææææææ, pappan min går fra meg og overlater meg her ouæææææææ!!!!!
Fullstendig blottet for lojalitet overfor mennesket som bar rundt på ham i ni mnd og fødte ham. (Midt på natten derimot er han VELDIG lojal... )
Så er det tid for å kose seg.
Men den lille fyren synes dette er fryktelig trist. Tenk om mamma har tenkt å gå fra meg også? ouææææææ, nå gikk hun!!!!!!!! (til mitt forsvar gikk jeg to meter bort for å hente en pute. ) Dette tar den lille fyren tungt og gnir snørr og tårer utover parketten og sin kjære mor i minst 20 minutter. Deretter tar han et raid rundt i stua og drar ut det som er å dra ut.
Melkeflaske.♥ 5 minutter med ro og jeg kan gå på do.
Så er det jo sånn at det hadde vært godt med en dusj.
100 q-tips, 20 bleier, 5 tannbørster og en boks med flour (NÅ er det visst på tide å bli ferdig...) Det tok omtrent 3 minutter.
Så er det soving.♥♥♥ Hvilken lykke! Lillegutt er trøtt, mammaen er enda trøttere.
Jeg rekker å sminke meg og dra over med støvsugeren før den lille tornadoen er ferdig. jippi... Og klokken er bare kvart over elleve.
Nå er han bestukket med 3 Mariekjeks så mor får blogget litt,og jeg tenker at i morgen er det kanskje like greit å sende ham i barnehagen. At dette kosedag prinsippet kanskje er mer populært når han blir litt større og vet å sette pris på det.
Innlegget er til en leser som trodde fru Huseby var en sånn perfekt supermom med utømmelig energi og uendelig tålmodighet. ikke helt...